For deg født 1963 eller senere

Alderspensjon og AFP fra 2020

Fra 1.1.2020 gjelder nye regler for alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere.

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal

  • lønne seg å jobbe lenger
  • bli enklere å kombinere lønn og pensjon
  • bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon.

Slik blir alderspensjon

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) endres for deg som er født 1963 eller senere, og kalles en påslagspensjonPåslagspensjonNy offentleg tenestepensjon er ein påslagspensjon. Ordninga gjeld dei som er fødd i 1963 eller seinare og som tener opp pensjon frå 2020. Påslagspensjon samordnes ikkje, men kommer i tillegg til folketrygda. Derav nemninga påslagspensjon.Mer om Påslagspensjon. Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av midler i en pensjonsbeholdningPensjonsbehaldning / pensjonsbeholdningOffentleg tenestepensjon vert frå 2020 tent opp i ei behaldning som kallast påslagsbehaldning.Mer om Pensjonsbehaldning / pensjonsbeholdning – og alle år i medlemspliktig stilling fram til 75 år vil gi pensjonsopptjening. 

Les mer om hvordan du tjener opp til alderspensjon fra 2020.

Hovedtrekkene i alderspensjon fra 2020

  • Du kan starte alderspensjonen når du vil mellom 62 og 75 år.
  • Alderspensjonen kan tas ut i intervallene 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Graden kan endres èn gang per år, men du kan når som helst stoppe uttaket eller ta ut hel alderspensjon.
  • Pensjonen blir beregnet uavhengig av alderspensjon fra folketrygden. 
  • Utbetalingen er livsvarig.
  • Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen – uten at pensjonen blir redusert. 
  • Du har rett til alderspensjon hvis du har minst ett års opptjening i pensjonsordningen. 

Hvordan beregnes alderspensjonen?

Størrelsen på pensjonsbeholdningen din og forventet levealder for årskullet ditt bestemmer størrelsen på alderspensjonen. Alderspensjonen blir beregnet ut fra opptjent beholdning i den nye ordningen og folketrygdens delingstallDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall

Delingstallet vi skal bruke i pensjonsberegningen fastsettes av Statistisk sentralbyrå, og er forventet antall gjenværende leveår for ditt årskull på tidspunktet du tar ut pensjon. Når du tar ut pensjon vil vi beregne alderspensjonen ved å dele pensjonsbeholdningen din hos opp på delingstallet. 

Pensjonen blir utbetalt livsvarig uavhengig av når du velger å starte utbetalingen. Den årlige utbetalingen blir imidlertid høyere jo lenger du venter med ta ut pensjonen, siden det da blir færre år med forventet utbetaling av pensjon. Du kan altså velge om du vil ha lavere pensjon i mange år, eller høyere pensjon i færre år. Jo lengre du venter med å ta ut pensjonen, jo høyere vil beholdningen bli, og delingstallet vil bli lavere.

Eksempel

Henrik er født i 1963 og har fått et delingstall ved 62 år som er 20,06. Dersom han har en pensjonsbeholdning på fire millioner kroner når han fyller 62 år, får han utbetalt en årlig pensjon på 199 492 kroner (4 000 000/20,06).

Hva med alderspensjon opptjent før 2020?

Har du medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning før 1.1.2020, vil èn del av alderspensjonen bli beregnet ut fra opptjeningen før 2020, og èn del av alderspensjonen bli beregnet ut fra opptjeningen fra 2020. 

Les mer om opptjening før 2020.

Overgangsordninger

For årskullene 1963–1970 er det vedtatt ulike tillegg for å gjøre overgangen fra gammelt til nytt regelverk så rettferdig som mulig.

Se hva du kan få i pensjon!

SPKs pensjonskalkulator gir deg muligheten til å se hvordan reglene slår ut for din fremtidige pensjon. Kalkulatoren gir deg et anslag på hva du ville kunne få i årlig alderspensjon fra folketrygden og SPK ved ulike pensjoneringstidspunt. 

SPKs pensjonskalkulator.

Hvordan blir AFP?

Avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig ansatte skal komme i tillegg til pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og eventuell arbeidsinntekt. Ny offentlig AFP er ennå ikke vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for AFP.

AFP skal utformes etter mønster i privat sektor. Det er imidlertid foreslått endringer i AFP privat. Det innebærer at det kan bli endringer i ny offentlig AFP.

Dette vet vi om ny AFP

  • Ny AFP vil gjelde offentlig ansatte født i 1963 eller senere.
  • Du skal kunne starte uttak av AFP når du er mellom 62 og 70 år.
  • AFP skal bli en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.
  • Du må oppfylle visse vilkår for å ha rett til livsvarig AFP.
  • Det skal være mulig å kombinere AFP og jobb. 

Detaljene rundt AFP er altså ikke vedtatt. Nettsiden vil bli oppdatert når vi vet mer. 

Hva om du ikke fyller vilkårene til ny AFP?

Det er skissert at du må oppfylle visse krav for å motta AFP. De som ikke oppfyller det som vil bli krav til ny AFP, vil likevel ha rett til en alternativ ytelse som kalles betinget tjenestepensjon.

I likhet med AFP, er betinget tjenestepensjon en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til ordinær alderspensjon fra Statens pensjonskasse og folketrygden. 

Du tjener opp rettigheter til betinget tjenestepensjon når du er medlem i Statens pensjonskasse, og opptjeningen starter 1.1.2020. Du kan tjene opp rettigheter fram til det året du fyller 61 år. Du kan starte uttak av betinget tjenestepensjon når du er mellom 62 og 70 år.

Reglene for betinget tjenestepensjon er vedtatt, men vil bli vurdert på nytt når reglene for AFP endelig blir avklart.