For deg født 1963 eller senere

Forskjellene på nytt og gammelt regelverk

Nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon gjelder for alle offentlig ansatte som er født i 1963 og senere. Det vil erstatte den gamle alderspensjonsordningen fra og med 1. januar 2020. Hva er forskjellen på den nye og den gamle alderspensjonsordningen?

NB: Vi anbefaler deg å lese om de nye pensjonsreglene som gjelder fra 2020 før du leser denne oversikten.

Her er en liste over de viktigste forskjellene mellom det nye og det gamle regelverket.

Ny alderspensjonsordning fra 2020Gammel alderspensjonsordning før 2020
Påslagspensjon. Det innebærer at pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som er basert på årlig opptjening. Bruttopensjon. Det innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønnen din.
Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden. Pensjonen skal samordnesSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar.Mer om Samordning med folketrygden.
Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening. Full opptjeningOpptening / opptjeningFrå 2020 vert det innført nye reglar der du tener opp i ei pensjonsbehaldning. Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse fram til 2020 blir kalla oppteningstid. Dei nye reglane gjeld alderspensjon for deg som er fødd i 1963 eller seinare. Det er førebels ikkje vedteke nye oppteningsregler for avtalefesta pensjon (AFP), men partane i arbeidslivet er samde om prinsippane for AFP.Mer om Opptening / opptjening er 30 år. (Mellom 30 og 40 år for de som ikke jobber i en virksomhet med rett til offentlig tjenestepensjon når de går av med pensjon, men som har gjort det tidligere og derfor har tjent opp en pensjonsrett).
Det skal være mulig å ta ut offentlig tjenestepensjon fra 62 til 75 år. Det kan du gjøre intervallene 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Graden kan endres en gang per år, og du kan når som helst stoppe uttaket eller ta ut hel alderspensjon. Har du ikke særaldersgrenseSæralders­grenseNokre stillingar har lågare aldersgrense enn 70 år. Det kallar vi særaldersgrense.Mer om Særalders­grense, kan du tidligst ta ut offentlig tjenestepensjon fra 67 år.
Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Inntekt fra en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning gir redusert alderspensjonen fra oss, men du kan jobbe noe med pensjonistlønnPensjonistlønnAlderspensjonistar kan bli engasjerte i staten eller skuleverket på pensjonistlønn. Då blir som hovudregel ikkje alderspensjonen hos oss redusert.Mer om Pensjonistlønn. Du kan jobbe i en privat virksomhet uten at det innvirker på den offentlige alderspensjonen.
Du tjener deg opp pensjon i en pensjonsbeholdning der du årlig øker beholdningen med en grunnsats på 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 GGrunn­beløpGrunnbeløpet i folketrygda, som vi ofte kallar G, blir justert ein gong i året og er 99 858 kroner per 01.05.2019.Mer om Grunn­beløp, og en på 23,8 prosent for inntekt mellom 7,1–12 G. Utgangspunktet for å beregne pensjonen din er 66 % av den lønnen du har på tidspunktet du tar ut pensjon.
Gjennom hele opptjeningstiden blir pensjonsbeholdningen regulert med utgangspunkt i lønns- og prisveksten. Bruttopensjonen er sluttlønnsbasert, det vil si at den er basert på din egen lønnsutvikling.
For å finne ut hva du skal få i årlig pensjon, deler vi pensjonsbeholdningen din på det delingstalletDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall du har på det tidspunktet du tar ut pensjonen din. Etter de gamle reglene bruker vi både delingstallDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall og forholdstallForholds­talPensjonen din skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Mer om Forholds­tal for å beregne din pensjon – avhengig av årstallet du er født i.
De som har minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet har rett til offentlig tjenestepensjon. Du må ha arbeidet minst tre år i en offentlig virksomhet for å ha rett til offentlig tjenestepensjon

Overgangsordninger

For årskullene 1963-1970 er det vedtatt ulike tillegg for å gjøre overgangen fra gammelt til nytt regelverk så rettferdig som mulig.

Dette sier reglene om AFP

Ny offentlig AFP er ennå ikke vedtatt. Men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for AFP i avtalen som ble inngått i 2018. Det betyr:

AFP skal være en livsvarig ytelse som skal komme i tillegg til folketrygden. Du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år, og det skal være mulig å kombinere AFP og jobb.

Dersom du ikke oppfyller kravene til AFP skal du få en kompensasjon, som kalles betinget tjenestepensjon. I likhet med AFP, er det en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til den ordinære alderspensjonen.

Les mer om hvordan AFP blir fra 2020.

Hvordan tjener du opp til alderspensjonen din i pensjonsbeholdningen hos oss?

Les mer om hvordan pensjonsbeholdningen din hos oss fungerer.

Er du født før 1963?

I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 fikk medlemmer som er født i 1954-1958 en garanti for at de får 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon (før levealdersjustering, og hvis de har full opptjening).

Medlemmer født mellom 1959 og 1962 garanteres også en viss prosent av pensjonsgrunnlaget i alderspensjon. Men for denne gruppen trappes garantitillegget ned med 10 prosent for hvert år, slik at du ikke er garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjon. Det betyr at 1959-kullet får 90 prosent og 1962-kullet får 60 prosent av garantitillegget.