Nøytralt uttak i folketrygden

Pensjonsreglene åpner for å kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden på nye måter. Alderspensjonen fra folketrygden bygger på et fleksibelt og nøytralt uttak. Nøytralt uttak betyr at totalsummen du får utbetalt i pensjon, blir den samme, uavhengig av om du pensjonerer deg når du er 62 eller 75 år. Går du tidlig av, blir den månedlige summen mindre enn om du venter lenger med å ta ut pensjon.

Totalt sett taper du altså ikke alderspensjon fra folketrygden, så fremt du lever så lenge som prognosene for ditt årskull sier.

NB! Dersom du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du er 67 år og slutter i stillingen som gir medlemskap i Statens pensjonskasse, blir tjenestepensjonen lavere enn om du er medlem når du går av. Da øker full opptjening fra 30 til 40 år.

Vær også oppmerksom på at minstekravet for å kunne ta ut folketrygdens fleksible alderpensjon er at du har opptjent pensjon tilsvarende minstepensjon ved 67 år.

Ulike opptjeningsmodeller

Nøytralt uttak gjelder først og fremst de som er født i 1953 eller tidligere. Disse årskullene vil fortsatt opptjene pensjon fra folketrygden etter besteårsregelenBesteårsregelenBesteårsregelen er den gamle oppteningsmodellen i folketrygda, der pensjonen blir berekna ut frå dei 20 åra du har hatt høgast løn. Besteårsregelen skal gradvis fasast ut, men gjeld framleis for nokre årskull.Mer om Besteårsregelen. Det vil si at det er de 20 beste inntektsårene som gjelder. I følge statistikken har disse årskullene i gjennomsnitt de beste inntektsårene bak seg når de fyller 62, og opptjener dermed ikke mer pensjon fra folketrygden. Dersom det ikke er tilfelle og inntektsårene fra du er 62 til 67 vil inngå i dine 20 beste inntektsår, vil totalpensjonen øke. Det samme gjelder hvis du ikke har full opptjening i folketrygden, som er 40 år.

For årskull som opptjener pensjon etter ny modell, alleårsregelenAlleårsregelenGrunnprinsippet er at den totale alderspensjonen du får er bygd på all oppteninga gjennom åra som medlem i folketrygda og hos oss.Mer om Alleårsregelen, vil pensjonsbeholdningen vokse så lenge du fortsetter å jobbe. Det betyr at det blir mer i pensjon - både fordi du er pensjonist i færre år og fordi pensjonsbeholdningen vokser. 

Et eksempel på nøytralt uttak

• En person født i 1949
• Årslønn 378 000 kroner

Figuren viser den samlede utbetalingen over livsløpet (vi ser bort fra løpende regulering og skatteeffekter). Loddrett akse viser oppsamlet utbetaling, mens den vannrette aksen viser tidspunkt (alder) for uttak av alderspensjon.

• Alt 1: Tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden ved 62 år.
  Årlig pensjon blir 153 500 kroner.
• Alt. 2: Tar ut alderpensjon fra folketrygden ved fylte 67 år:
  Årlig pensjon blir 197 000 kroner.
• Alt. 3: Jobber til fylte 70 år.
  Årlig pensjon blir 235 361 kroner.

Selv om differansen mellom å ta ut pensjonen som 62- eller 67-åring er 43 500 kroner, blir den totale pensjonsutbetalingen til slutt den samme, uavhengig av når utbetalingene startet. Nøytraliteten ivaretas ved at den forventede utbetalte pensjonen over livsløpet vil være omtrent lik ved 84 år. 

Knyttet til levealdersjustering
Nøytralt uttak er tett knyttet til levealdersjusteringenLevealdersjusteringPensjonen du har tent opp skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Dette blir kalla levealdersjustering. Så lenge levealderen aukar, må kvart årskull jobbe lenger enn det førre for å oppnå same pensjon.Mer om Levealdersjustering, som ble innført med pensjonsreformen. Det innebærer at pensjonen skal justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen. Når levealderen for årskullet øker, må en arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme årlige pensjon. Det er fordi pensjonen skal fordeles på lengre levetid.

Levealdersjustering og nøytralt uttak regnes ut ved hjelp av forholdstallForholdstal / forholdstallPensjonen din skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Mer om Forholdstal / forholdstall og delingstallDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall - avhengig av om du opptjener pensjonen din etter besteårsregelen eller alleårsregelen. Årstallet du er født, avgjør dette.