Kapittel 3.3.1

Redegjørelse for pensjon

Pensjon er vårt hovedprodukt. Opp mot 90 prosent av SPKs samlede ressursbruk er knyttet til drift og utvikling av våre pensjonstjenester. På tross av at 2019 har vært et år preget av reformer, har vi ikke bare opprettholdt stabil og effektiv drift, men også levert rekordhøy kvalitet i våre pensjonsutbetalinger.

Når det gjelder god gjennomføring av reformer, omfatter dette arbeidet med adminstrative forbederelser til nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon i pensjonsprogrammet Pro 25, samt utvikling og implementering av modernisert premiesystem mot arbeidsgiverne, den såkalte «ansvarsreformen».

Fokus og utfordringer

2019 har vært et år preget av reformer. Utover arbeidet med nye samordningsregler, ny offentlig tjenestepensjon og modernisert premiemodell, har kommunereformen og samferdselsreformen sterkt påvirket vårt arbeid på arbeidsgiversiden gjennom restruktureringer og sluttoppgjør. I tillegg har vi hatt høyt fokus på tilrettelegging for modernisert folkeregister, samt videreføring av vårt arbeid på personvern i alle våre arbeidsprosesser.

Våre forpliktelser i hverdagen forsvinner ikke selv om vi er i en reformtid. Årets hovedutfordring har derfor vært å sørge for den rette balansen mellom utvikling og daglig drift, slik at vi lykkes best mulig på begge områder. Utfordringen med å sikre effektiv drift i en tid med reformer, reflekteres tydelig i vårt risikobilde. Vi opplever usikkerhet knyttet til omfanget av reformarbeidet fremover både med hensyn til regelverksavklaringer, kompleksitet i løsningen og avhengigheter til andre samarbeidspartnere.

Samtidig er det utfordrende å sikre tilfredstillende informasjon til medlemmer og arbeidsgivere som følge av nytt regelverk. Videre medfører store endringer i produkt og kundemasse risiko for feil både i fakturering og budsjettering/prognostisering i statsbudsjettet. Erfaring gjennom året viser desssuten at det er krevende å sikre tilgang på tilstrekkelig og riktige utviklingsressurser til reformarbeidet.

I tillegg til risiko som følge av reformarbeidet, medfører også den nye personvernlovgivningen risiko for SPK. Dette er et krevende regelverk, og vi risikerer at vi ikke kommer helt i mål med egne tiltak innen oppsatte frister. Forsinket implementering av personverntiltak hos våre nærmeste samarbeidspartnere, NAV og Skatteetaten, kan også påvirke driften negativt. Mange manuelle beregningsprosesser kan for øvrig medføre risiko for at vi beregner feil avkastning til fristilte virksomheter i SPK-ordningen.

Gjennom regelmessige risikoanalyser, tett oppfølging og risikoreduserende tiltak, har SPKs totale risikobilde likevel holdt seg stabilt gjennom året. Se nærmere omtale av de risikoreduserende tiltakene under omtalen av aktiviteter på det enkelte målområde.

MÅL 1: Rett pensjon til rett tid

I 2019 ble det totalt utbetalt 29,1 milliarder kroner i pensjoner fra ordningene som administreres av SPK. Dette er økning på 1,2 milliarder kroner fra 2018, tilsvarende 4,3 %. Økningen skyldes i hovedsak økningen i folketrygdens grunnbeløp på 3,07 %, samt en økning i antall pensjonister gjennom året på 2,7 %. 

Utvikling i pensjonsutbetalinger og antall pensjonister
Figur: Utvikling i pensjonsutbetalinger og antall pensjoninster.

Pensjonsproduksjonen har forløpt jevnt og stabilt gjennom året uten vesentlige hendelser, og antall nye og endrede pensjoner har i tråd med bestandsveksten vist en svak økning.

Vi har sesongvariasjoner i uttaket av alderspensjon og AFP, og som tidligere år hadde vi en topp i sommer. Produksjonen preges også av den årlige G-reguleringen og de årlige etteroppgjørene for henholdsvis uførepensjon og AFP. I tråd med utviklingen tidligere år, håndterer vi stadig mer av arbeidet maskinelt og automatisk, og etteroppgjørperiodene avsluttes raskere.

Antall nye pensjoner fordelt på ulike pensjonsprodukter
Se figur: Antall nye pensjoner fordelt på ulike pensjonsprodukter

Aktiviteter

I de senere år har vi hatt et kontinuerlig fokus på forbedring og effektivisering innen pensjoneringsområdet. Fordi endringene i pensjonsregelverket ennå ikke har slått inn i saksbehandlingen, har SPK utnyttet muligheten til å videreføre det kontinuerlige forbedringsarbeidet også i 2019. Dette på tross av at et stadig større antall saksbehandlere, fageksperter og ledere innenfor pensjonering har deltatt i reformarbeidet i Pro 25. Siden vi reorganiserte saksbehandlerapparatet fra kundesegment til ytelse ved forrige årsskifte, har det også vært en sentral aktivitet å følge opp den nye organiseringen for å sikre at den setter seg og gir de ønskede resultater.

Resultater

Utvikling rettprosent med glidende 12 måneders gjennomsnitt Selv om pensjonsberegningen har betydelig maskinell støtte, samt at en økende andel av beregningene er helautomatiserte, kreves det fortsatt mye manuelt arbeid. Med noen veldig få unntak, ble likevel alle nye pensjoner også i 2019 utbetalt i henhold til utbetalingsgarantien. I de få tilfellene der det var brudd, skyldtes det svikt i den manuelle oppfølgingen.

Når det gjelder kvaliteten på pensjonsberegningen, viste den månedlige stikkprøvekontrollen at SPK i 2019 oppnådde sitt høyeste resultat noensinne. Samlet for nye og endrede pensjoner var resultatet 98,8 %, opp fra 97,3 % i 2018. Ser vi på nye og endrede pensjoner hver for seg, var resultatene i 2019/2018 henholdsvis 98,8 %/98,1 %, og 98,5 %/96,5 %.

Utvikling rettprosent med glidende 12 måneders gjennomsnitt
Figur: Utvikling rettprosent med glidende 12 måneders gjennomsnitt

Denne gode kvalitetsforbedringen skyldtes flere forhold. Det er grunn til å tro at reorganiseringen av saksbehandlingen har betydd mye. Den nye organiseringen tillater en fokusering og spesialisering knyttet til den ytelsen som skal beregnes. Samtidig har en stadig økende automatiseringsgrad og feilretting i systemene selvfølgelig bidratt. Innenfor saksbehandlingen, der de siste reformene foreløpig ikke har slått inn, har 2019 dessuten vært nok et år med stabile og kjente pensjonsregler.

Som tidligere år, er det for øvrig svært få som klager på SPKs pensjonsvedtak, altså pensjonen SPK fastsetter. Målt opp mot om lag 200 000 årlige vedtak, utgjorde saker til Trygderetten under én promille. De fleste  sakene gjelder tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon. Stort sett har Trygderetten gitt SPK medhold. I tråd med tidligere år, har andelen helt eller delvis omgjorte saker ligget stabilt på vel 10 %.

I påvente av at det nye pensjonsregelverket skal treffe saksbehandlingen, har 2019 dermed vært et særdeles godt år innen pensjonering, med rekordhøy kvalitet i utbetalingen.

MÅL 2: Rett premie til rett tid

Opptjente pensjonsrettigheter (premiereserven) som administres av SPK økte med 20 milliarder kroner, tilsvarende 3,6 %, til 570 milliarder kroner per 31.12.2019.

Reserven for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) utgjør 8 milliarder kroner av totalen. Som følge av lavere G-regulering, er økningen noe lavere enn i 2018.


Figur: Utvikling i total premiereserve som administreres av SPK

Premiereserven er nåverdien av opparbeidede pensjonsrettigheter for aktive og pensjoner under utbetaling. I SPK-ordningen er ca. 83 % av premiereserven knyttet opp til alderspensjoner, 12 % til etterlattepensjoner og 5 % til uførepensjoner.

Premiereserven fordelt pr dekning
Figur: Premiereserven fordelt pr dekning

Når det gjelder den totale medlemsmassen, fortsetter den svake veksten på omtrent 1 % per år. Tilsvarende fortsetter utviklingen i antall pensjonister og oppsatte. For yrkesaktive derimot, har trenden snudd, med en nedgang på 2 % i 2019.

Dette skyldes trolig samferdselsreformen og den påfølgende utmeldingen av fristilte virksomheter. Totalt sett har dette medført at vi ved utgangen av 2019 før første gang har flere pensjonister enn premiebetalende yrkesaktive i ordningene som SPK administrerer.


Figur: Utviklingen i antall pensjonister og yrkesaktive

Totalt ble medlemsvirksomhetene som adminstreres av SPK fakturert for 24,5 milliarder kroner i premie. Dette er en økning på 1,2 mrd kroner fra 2018, tilsvarende 5,2 %.

Økningen skyldes i stort utviklingen i lønn og folketrygdens grunnbeløp (G), samt at noen flere virksomheter er ansvarliggjort for sine premiekostnader.


Figur: Utvikling i pensjonpremie

Medlemsvirksomhetene i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), samt fristilte statlige virksomheter som er organisert som AS/ASA, samt enkelte andre virksomheter i SPK-ordningen, har en premiemodell der de blir tilført en fondsbasert avkastning på pensjonsmidlene.

For POA skjer dette gjennom aktiv forvaltning av midlene i den fonderte ordningen, mens det for virksomhetene i SPK-ordningen skjer en avkastningsberegning basert på fiktive fond (FIK). I 2019 var totale midler til forvaltning ca. 58 milliarder kroner, fordelt med 47 milliarder på SPK-ordningens FIK-fond og 11 milliarder på POA.

Når det gjelder SPK-ordningens FIK-fond, er avkastning for 2019 prognostisert til 1,6 %, en økning på 0,1 %-poeng fra 2018, mens avkastningen for POA ble på hele 6,5 %, en økning på 4,5 %-poeng fra 2018. Årsaken til at FIK-fondene har en lavere avkastning enn POA, skyldes at FIK-fondene i hovedsak kun omfatter statsobligasjoner, mens POA har en bredere investeringsprofil med blant annet både aksjer og eiendom.


Figur: Avkastning på pensjonsmidler – utvikling siste 10 år

Ved beregning av den årlige premien, legges det til grunn en «beregningsrente» på 3%. I 2019 ligger avkastningen for SPKs FIK-fond 1,4% under denne beregningsrenten. For de rundt 80 medlemsvirksomhetene som har FIK-fond, utgjør dette en samlet premieeffekt på nesten 700 millioner.

Aktiviteter

I tillegg til den daglige produksjonen av tjenester til medlemsvirksomhetene, har hovedfokuset på premiesiden i 2019 vært arbeidet med modernisert premiemodell, tilrettelegging for fakturering i henhold til ny offentlig
tjenestepensjon, samt utvikling av nytt premie- og reservesystem i pensjonsprogrammet Pro 25 (Prosjekt Presis).

Formålet med modernisert premiemodell er at virksomhetene i større grad skal gjøres ansvarlige for sine pensjonskostnader. Arbeidet omfatter vurdering av fremtidige premiemodeller som skal benyttes for de forskjellige
medlemsvirksomhetene i SPK, og sees opp mot modeller som brukes hos andre pensjonsleverandører.

Videre er arbeidet med modernisert premiesystem tett koordinert med innføringen av fakturering for ny offentlig tjenestepensjon, samt utviklingen av nytt premie- og reservesystem. Dette har vært et langsiktig arbeid i god dialog med ASD. Fremdriften i 2019 har gitt et godt grunnlag for å kunne ta nødvendige beslutninger, slik at vi kan begynne implementering innen 2021.

Samferdselsreformen medførte videre en vesentlig økning i antall frittstående virksomheter som meldte seg ut av SPK. Dette arbeidet krever både omfattende beregninger og kundedialog.

Totalt ble det netto innbetalt 1,5 milliarder kroner i engangsoppgjør og sluttoppgjør, inklusive avregninger i årets premie.

I tillegg til økningen i utmeldinger, medførte sammenslåingen av kommuner og fylkeskommuner at SPK måtte gjennomføre endringer i sine data, samt tilpasse beregninger og prosesser for å sikre en god håndtering av
sammenslåingene.

På kapitalforvaltningssiden arbeidet vi i 2019 spesielt med tilpasninger som følge av nytt regelverk knyttet til verdipapirhandel og pensjonsforetak, profesjonalisering av den finansielle risikostyringen, og forslag til ny modernisert avkastningsmodell for SPK-ordningen i lys av driftsrisikoen i dagens modell.

Resultater

Målinger av kvaliteten på SPKs premieberegninger, viser at det i 2019 ikke har vært avvik mellom mottatt underlag til premieberegningen og det SPK har fakturert til virksomhetene. Videre er all fakturering gjennomført i
henhold til avtalt faktureringsdato.

Sett sammen med gjennomførte aktiviteter på modernisert premiemodell, tilrettelegging for fakturering i henhold til ny offentlig tjenestepensjon, samt utvikling av nytt premie- og reservesystem i pensjonsprogrammet Pro 25 (prosjekt Presis), har SPK levert fullt ut i henhold til ASDs mål- og leveransekrav på premieområdet i 2019.

MÅL 3: Tjenester og informasjon tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov

Antall besvarte henvendelser til kundesenteret økte med hele 8% i 2019. Vi antar at dette er et resultat av at reglene for ny offentlig tjenestepensjon ble vedtatt i løpet av året.

Figur: Utvikling i totale henvendelser til kundesenteret
Figur: Utvikling i totale henvendelser til kundesenteret

Chat, som er en effektiv kanal hvor vi kan håndtere flere henvendelser samtidig, hadde den desidert største økningen, med hele 39%. Som følge av henvendelser om beregning av pensjonsprognoser i henhold til nytt regelverk, økte antall e-poster med 13%, mens antall telefonhenvendelser holdt seg stabilt.

Se figur: Utvikling i fordelingen av henvendelser på kundesenterets tre kanaler
Figur: Utvikling i fordelingen av henvendelser på kundesenterets tre kanaler

Besøk på våre nettsider spk.no økte 4-5 ganger mer enn på kundesenteret. Et økt antall informasjonsutsendelser, samt introduksjonen av en enkel pensjonskalkulator for ny offentlig tjenestepensjon, var hovedårsak til denne økningen.

På våre åpne sider fikk vi over 1,6 millioner besøk, tilsvarende en økning på 33% fra 2018, mens innloggede sider for medlemmer, Min side, viste en økning på hele 40%.

Se figur: Utvikling i besøk på spk.no
Figur: Utvikling i besøk på spk.no

Også for medlemsvirksomhetene har det vært et stort behov for informasjon knyttet til nytt regelverk, i tillegg til at forberedelser til kommunereformen har medført økt dialog.

For øvrig har vi hatt et stabilt aktivitetsnivå med hensyn til møter, seminarer og kurs overfor virksomhetene.

Aktiviteter

Forberedelser til ny offentlig tjenestepensjon har naturlig nok vært hovedfokus for arbeidet mot medlemmer og medlemsvirksomheter i 2019. Vi har derfor brukt mye ressurser på å informere om endringene og hva det betyr.

For å sikre helhetlig og koordinert informasjon, er det blant annet etablert en felles kommunikasjonsplan på tvers av alle våre kanaler. Samtidig ser vi at kompleksitet i de mottatte henvendelsene øker, noe som stiller høyere krav til kompetansenivået til de som skal betjene kunder og medlemmer.

SPKs ambisjon er at hovedvekten av våre medlemmer skal finne den informasjonen de trenger, når de trenger den – og at de skal kunne betjene seg selv. For å nå ambisjonen har vi i 2019 gjenomført flere aktiviteter for å øke vår innsikt om hva brukerne har behov for.

Til arbeidet har vi bl.a. tatt i bruk tjenestedesign som metodikk for å utvikle løsninger som møter brukernes behov, og vi har i større grad enn tidligere brukertestet både planlagte informasjonsaktiviteter og løsninger underveis.

Parallelt jobber vi med å videreutvikle vår interne kultur til å bli en brukerorientert kultur, der tilbakemeldinger fra kunder og medlemmer er viktige drivere for vårt kontinuerlige forbedrings- og utviklingsarbeid.

Resultater

Når det gjelder våre medlemsvirksomheter, viser brukerundersøkelser at 86 % av de spurte er tilfreds med SPK som pensjonsleverandør i 2019. Dette er en oppgang fra 79 % i 2018. På tross av noe lav svarprosent, tyder dette likevel på at kundene er godt fornøyd med våre tjenester og informasjon. Aalund bedriftspensjonsbarometer, en ekstern og uavhengig undersøkelse av leverandørene i det norske tjenestepensjonsmarkedet, understreker dette. Her ligger SPK fortsatt i toppsjiktet. Resultatene viser at effektive selvbetjeningsløsninger og høy kompetanse blant medarbeidere har bidratt til å opprettholde en høy tilfredshet og godt omdømme i en tid med store endringer.

Brukerundersøkelsene viser videre at også medlemmene fortsatt er godt fornøyd med oss. I 2019 har vi en tilfredshetsgrad på 83 %, noe som er en marginal forbedring fra 2018. Resultatene er litt varierende ut fra hvilken pensjonsprosess de har vært gjennom. De medlemmer som har mottatt AFP er mest tilfreds, mens medlemmer som går fra aktiv til alderspensjon er noe mindre tilfreds. Hovedårsaken til at medlemmer som går fra aktiv til pensjonist er noe mindre fornøyde, kan knyttes til at de opplever liten grad av informasjon fra søknad sendes, til vedtak finner sted. Dette er også en driver for henvendelser til kundesenteret. Bedre prosesser her vil derfor kunne gi oss gevinster på flere områder.

Mer generelle tilbakemeldinger fra undersøkelsene tyder likevel på at vi har evnet å gi god informasjon og trygghet til medlemmene i en krevende reformtid. TNS Kantars årlige undersøkelse, som måler omdømme i befolkningen til virksomheter i offentlig sektor, bekrefter dette.

I årets undersøkelse har vi en forbedring sammenlignet med undersøkelsen i 2018. Blant 33 virksomheter er SPK blant topp ti i Norge; på åttende plass.

Se figur: Fig 3.4: Utvikling i kunde- og medlemstilfredshet
Figur: Fig 3.4: Utvikling i kunde- og medlemstilfredshet

På tross av at ny offentlig tjenestepensjon har medført stor økning i antall henvendelser, samt kompleksiteten i disse, har vi i 2019 greid å opprettholde en selvbetjeningsgrad på hele 89 %.

Dette viser at vi lykkes i vårt arbeid for å gjøre det enklere å forholde seg til våre tjenester og informasjon, slik at medlemmer og kunder kan betjene seg selv. Det innebærer at SPK alt i alt også innfridde alle kvalitets- og
leveransekrav på kunde- og medlemsbetjening i 2019 med god margin.

MÅL 4: God gjennomføring av reformer

Pensjonsprogrammet Pro 25 består av 2 faser. Fase 1 er administrative forberedelser til de nye samordningsreglene som skal tre i kraft fra og med 2021, mens fase 2 er administrative forberedelser til ny offentlig tjenestepensjon, der opptjeningsreglene allerede trer i kraft fra 2020.

Nye samordningsregler ble vedtatt i Stortinget i juni 2018, mens hovedtrekkene i det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon først ble vedtatt våren 2019. Sentrale deler av nytt regelverk, herunder ny AFP og opptjeningsregler for personer med særaldersgrense, er imidlertid fortsatt under utredning.

Nye samordningsregler (fase 1)

Fase 1 av Pro 25 omfatter følgende tre delprosjekter:

  • Ny saksbehandlingsløsning for nye samordningsregler (prosjekt Proakt)
  • Modernisert arbeidsflate (prosjekt Prima)
  • Nytt premiesystem (prosjekt Presis)

Arbeidet startet opp i 2017, og skal etter planen sluttføres i 2022.

Faser

Etter ekstern kvalitetssikring våren 2019, er totalt forventet prosjektkostnad for fase 1 estimert til 484 millioner i 2019-kroner. Per utgangen av året er akkumulerte prosjektkostnader så langt 162,7 millioner kroner, hvorav 98,3 millioner ble forbrukt i 2019.

Prosjektet er fortsatt under oppskalering, og forbruket i 2019 viste derfor en økning på hele 65% fra 2018, tilsvarende 38,8 millioner. Etter noen svingninger gjennom året er fremdriften nå i henhold til plan, og for fase 1 av programmet er vi nå i all hovesak i rute til å nå de kritiske milepælene høsten 2020.

I henhold til tildelingsbrevet er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av fase 1. Den viste en økning i forventet totalkostnad på om lag 11% (49 mill.) som følge av noe økt omfang og økte priser for innleie av konsulenter. Samtidig viste kvalitetssikringen at usikkerheten for det gjenstående arbeidet er redusert. I henhold til kvalitetssikringen har programmet endret styringsrammer og revidert prosjektplanene for fase 1.

Her er en oversikt over aktiviteten i de ulike delprosjektene:

Prosjekt Proakt;
Hovedmålet er å utvikle saksbehandlingsløsning for nye samordningsregler som gjør oss i stand til å saksbehandle pensjoner med nye regler høsten 2020. I 2019 har prosjektet fått på plass betjeningsløsninger for nye
samordningsregler både for interne og eksterne brukere. Prosjektet er i all hovedsak i rute med planlagte leveranser.

Prosjekt Prima;
Hovedmålet er å erstatte sentrale deler av arbeidsflaten i vårt saksbehandlersystem før levetiden for teknologien i gammel arbeidsflate går ut 1.1.2021. Omfanget av nødvendig funksjonalitet har økt i løpet av 2019, og prosjektet har derfor måttet prioriterer arbeidsflatene som prosjekt Proakt er avhengig av for å kunne saksbehandle pensjoner for nye samordningsregler. Det økte omfanget i prosjektet vil medføre at en større
andel av arbeidsflaten må leve videre uten support fra leverandør etter 1.1.2021. SPK vurderer dog risikoen knyttet til dette for å være forsvarlig.

Prosjekt Presis;
Hovedmålet er å erstatte dagens premiesystem og fakturere fra nytt system fra 2021. SPK sendte i november 2019 oppsigelse til leverandøren av det eksisterende premiesystemet med virkning fra 1.1.2021. Etter noen utfordringer er utviklingsfarten i prosjektet nå stabilisert. Likevel er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til om man rekker å bli ferdig med en akseptabel løsning til 2021. Risikoreduserende tiltak er derfor iverksatt, herunder vurdering av alternative løsninger for fakturering fra 2021 uten det eksisterende premiesystemet.

Ny offentlig tjenestepensjon (fase 2)

I henhold til tildelingsbrevet for 2019, skal SPK, på grunnlag av relevante lovvedtak, videreføre sine IKT-forberedelser slik at en ny offentlig tjenestepensjon kan settes i verk i tråd med Stortingets vedtak.

Etter at hovedtrekkene i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon ble vedtatt våren 2019, satte SPK igang en forstudie for å se på ulike alternativer for gjennomføring av nødvendig systemutvikling. Utredningen er planlagt sluttført våren 2020.

Fordi nye opptjeningsregler allerede trer i kraft fra 1.1. 2020, igangsatte vi videre utviklingsarbeider knyttet til nye beregningsregler og minimumsløsninger for betjeningen av våre kunder og medlemmer. Som resultat har prosjektet i løpet av 2019 fått på plass beregningsstøtte for hovedtrekkene i det nye regelverket, samt sikret at vi ivaretar nye opptjeningsregler fra 1.1.2020.

Per utgangen av 2019 er akkumulerte prosjektkostnader så langt kun 7,8 millioner kroner, hvorav 7,3 millioner er forbrukt i 2019. Sett i lys av at fase 2 fortsatt er i en forprosjekteringsfase, foreligger det ennå ikke noe estimat for totalt forventede prosjektkostnader.

Når det gjelder planverket for fase 2, er det for øvrig i dialog med Finansdepartementet avklart at fase 2 vil følge et tilsvarende kvalitetssikringsregime som fase 1, og dermed unntas fra KS-ordningen.

Resultater

I 2019 har pensjonsprogrammet Pro 25 levert i henhold til plan, og den videre gjennomføringsplanen har som forutsatt gjennomgått omfattende kvalitetssikring. 2019 gir derfor et godt fundament for 2020, der fase I har flere kritiske milepæler.

MÅL 5: Effektiv drift

Å legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser er et sentralt mål for SPK. Gjennom prosessorientering og kontinuerlig forbedring av våre tjeneste- og leveranseprosesser, med blant annet tiltak for økt automatisering og selvbetjening, har vi over tid oppnådd en vesentlig produktivitetsutvikling på pensjon. Som resultat viste totale adminstrasjonskostnader per medlem, justert for lønns- og prisvekst, en nedgang på 30 % fra 2012 til 2017, tilsvarende en gjennomsnittelig årlig produktivitetsvekst på 6 %.

Aktiviteter

Erfaring viser dog at det er krevende å sikre effektiv drift i en tid med reformer. I 2019 har SPK tilsvarende opplevelser. Utviklingsfokus og -ressursbruk i stort ble rettet mot gjennomføring av reformene, med det resultat at kapasiteten til det kontinuerlige forbedringsarbeidet ute i enhetene ble vesentlig redusert.

Unntaket er pensjoneringsområdet, der produksjonen også i 2019 har vært preget av stabile og kjente pensjonsregler. Her har det derfor fortsatt vært noe kapasitet til videre forbedringsarbeid. Ut fra målsetningen om ikke å øke antall årsverk innen pensjonering, selv om antall løpende pensjoner fortsetter å stige, har arbeidet blant annet vært rettet mot spesialisering i organisasjonen.

En tilleggseffekt av å innfri årsverksmålet, er at vi også har oppnådd gode resultater når det gjelder omfanget av avskrevne fordringer. En stadig kortere tid før saker blir behandlet har derfor medført en reduksjon i avskrivninger på 38 % fra 2018.

Utvikling i avskrivninger
Figur: Utvikling i avskrivninger

Det er mer enn det kontinuerlige forbedringsarbeidet i den daglige produksjonen som berøres i en reformperiode. For SPK har vi for eksempel fått merkostnader til håndtering av henvendelser fra kunder og medlemmer. For å begrense den negative kostnadsutviklingen som følge av dette, har det i 2019 vært en prioritert oppgave å legge til rette for økt selvbetjening på spk.no.

Ressursstyring og rekruttering av medarbeidere til reformarbeidet er også svært arbeidskrevende, og det er gjennom året lagt ned et betydelig arbeid for å sikre både hensiktsmessige rekrutteringsprosesser og  innleieavtaler. For videre å kunne å møte de økende forvaltningsoppgavene som følge av nyutviklede løsninger, arbeider vi løpende med effektivisering av vår IT-forvaltning.

Resultater

Sett i lys av utfordringen med å sikre effektiv drift i en tid med reformer, var den overordnede målsetningen for produktivitetsarbeidet i 2019 å begrense en negativ utvikling i kostnadseffektiviteten til 2-3 %.

Som forventet, viser resultatene at produktivitetsveksten har stoppet opp etter igangsetting av reformarbeidet. Gjennom målrettede tiltak for å begrense merkostnadene, samt at vi også i 2019 har hatt kapasitet til  kontinuerlig forbedring innenfor pensjonsproduksjonen, har vi likevel greid å holde den negative utviklingen i kostnadseffektiviteten lavere enn forventet. Resulatet for 2019 viser derfor en administrasjonskost per medlem på 444 kroner, tilsvarende en kpi-justert økning fra 2018 på kun 1,6 %, noe bedre enn måltallet. Kostnadsøkningen fra 2018 er primært relatert til kunde- og medlemsbetjening, samt IT-forvaltning.

Utvikling i administrasjonskost per medlem
Figur: Utvikling i administrasjonskost per medlem

Når det gjelder administrasjonskostnader i % av pensjonsforpliktelser, ble resultatet også der noe bedre enn forventet med 0,088% i forhold til måltallet på 0,09%.

Utvikling i administrasjonskostnader i % av pensjonsforpliktelser
Figur: Utvikling i administrasjonskostnader i % av pensjonsforpliktelser