Ansatte født i 1962 eller tidligere – hendelser påvirker fakturaen i større grad
For ansatte som er født i 1962 eller tidligere er det to hendelser som påvirker fakturaen mer enn andre; lønnsøkninger og tidlig uttak av AFP.
Lønnsøkninger
For ansatte født før 1963 er alderspensjonen sluttlønnsbasert. Det betyr at den ansatte for eksempel skal ha cirka 66 prosent av sluttlønn til sammen fra SPK og det de får fra folketrygden (NAV). Hva den ansatte får, avhenger av lønn, opptjeningstid, levealdersjustering og stillingsprosenten i opptjeningstiden.
Ansattes lønnsøkning kan medføre endringer i premien, og virksomheten må betale et engangsbeløp.
Hvor stort beløpet blir avhenger av en rekke faktorer. Blant annet størrelsen på lønnsøkningen, lønnsnivå, opptjeningstid i offentlig sektor, stillingsprosent, samt hvor mye grunnbeløpet i folketrygden øker (G-regulering).
Eksempel 1:
Kvinne 61 år, 30 års i 100 % stilling – får ny stilling og går opp 5 lønnstrinn:
Fra 604 700 til 665 700 kroner, som betyr en lønnsøkning på 61 000 kr. Lønnsøkningen skjer utenom den generelle lønnsveksten (G-regulering). Skjer lønnsøkningen samtidig med regulering av grunnbeløpet, blir effekten mindre.
I dette tilfellet mangler det en reserve 30 år tilbake i tid, og engangskostnaden blir på cirka 386 000 kroner.
Eksempel 2:
Mann 61 år, 30 år i 100 % stilling og får 2 % i generell lønnsøkning, som følge av lønnsoppgjøret.
G-veksten var på 5 % i dette tilfellet. Det betyr i realiteten en nedgang i lønn. Vedkommende vil få en større andel pensjon fra folketrygden (NAV) og en mindre andel av sin pensjon fra SPK. Det betyr at SPK skal ha mindre i premie, og da har vi fått for mye reserve i 30 år.
I dette tilfelle blir arbeidsgiver kreditert premie på -46 600 kroner.
Beløpene over blir fakturert/kreditert på første faktura etter at hendelsen ble rapportert til oss.
Hvorfor blir engangspremien så høy?
Årsaken er at vi mangler premie for ny lønn tilbake til ansattdato.
Figuren under illustrerer hendelsen. Blått felt viser premien sammenliknet med dagens lønn. Lyseblått felt viser premieøkningen fremover i tid. Rødt felt illustrerer premien som mangler tilbake i tid. Det er denne manglende premien (reserve) tilbake i tid, som er engangspremien.
Uttak av AFP mellom 62-67 år
Ansatte født i 1962 eller tidligere har AFP som en førtidspensjon. Denne kan de velge å ta ut mellom 62-67 år.
Vi tar inn en sparepremie i den ordinære premien for alle ansatte i denne aldersgruppen, som om de tar ut AFP i ett år – fra 66 år. (Statistisk sett er dette snittet for alle uttak av AFP i SPK).
Ved uttak av AFP det siste året, blir det ingen ekstra fakturering, fordi premien allerede er spart opp
Ved uttak av AFP tidligere enn 66 år, vil vi fakturere full kostnad for AFP som et engangsbeløp, men vi trekker fra det som er spart opp fra 66 år.
Dersom den ansatte står i stilling frem til 67 år, vil vi på samme måte kreditere premien som er spart opp fra 66 år.
Hvor mye den enkelte får i AFP avhenger av opptjeningstid i folketrygden og opptjeningstiden i offentlig sektor,
De tre første årene (mellom 62-65 år) får den ansatte en folketrygdberegnet AFP. De to siste årene (Mellom 65-67 år) får den ansatte den beregningen som gir best resultat av folketrygdberegnet eller SPK beregnet AFP. Forutsetningen i eksemplene under er at den ansatte på uttakstidspunkt for AFP har full opptjening i folketrygden og i SPK.
Mangler man opptjening i folketrygden og/eller i SPK, vil engangsbeløpet bli mindre.
Eksempel 1:
En person tar ut AFP fra 62 år. Inntekt på 600 000 kroner.
Den totale kostnaden for 5 år er i dette tilfellet: 1 715 542 kroner
- Beløp som er spart opp for det siste året: 396 000 roner
Engangsbeløp å betale: 1 320 542 kroner
Eksempel 2:
Samme person som over står i jobb frem til aldersgrensen på 67 år
Beløpet på 396 000 kroner som er spart opp, krediteres på første faktura etter at vedkommende har fylt 66 år.
Eksempler endringspremie som faktureres for hvert år
Tabellen under viser endringspremie som faktureres mellom 62-67 år. Forutsetter full opptjening i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Mange har full opptjening i folketrygden, men færre har full opptjening i offentlig tjenestepensjon. I så fall blir endringspremien lavere.
