Selv den minste regnefeil i koden kan få enorme konsekvenser for pensjonene

Løsningsarkitekt Arne Sæten i avdeling teknologi og utvikling til venstre. Her sammen med Tarjei, som jobbet hos oss tidligere. 

Et par hundre milliarder

Statens pensjonskasse fakturerer rundt 19 milliarder kroner i året, basert på en samlet statlig lønnsutbetaling på et par hundre milliarder kroner i året. Da blir plutselig én promille avvik betydelig. Det var en interessant opplevelse.

Totalt forvalter vi pensjonsrettigheter på over 500 milliarder kroner på vegne av staten. Årlig betaler vi ut over 33, 5 milliarder i pensjon. Dette er enorme pengesummer, og vi må ha høyt fokus på kompetanse i hele organisasjonen – ikke minst på teknologi og utvikling. For å jobbe med IT hos oss bør du ha evnen til å se de store sammenhengene – også utenfor ditt eget fagfelt, og uten å miste fokuset på detaljer i prosessen. Derfor har vi valgt å organisere både utviklere og personell fra den faglige siden i autonome team med stor frihet innenfor gitte rammer.

Utvikler alt internt

Vi ønsker folk som kan være med i hele utviklingsløpet, fra idé til ferdig produkt. Det norske pensjonssystemet, er som alle pensjonssystemer, unikt og representerer utfordringer  både for IT-siden og den faglige siden. Dette er langt unna hyllevare! Derfor er løsningene våre ikke outsourcet.

– Det er en real utfordring å utvikle slike løsninger, men vi har et stort handlingsrom. Vi kan  både påvirke arbeidsform og løsninger. Kanskje det tar litt tid å bli kjent i organisasjonen, og oppdage hvordan ting henger sammen, men jeg synes vi er dyktige til å hjelpe andre fagområder til å se helhetsbildet. Vi samarbeider tett, og det betyr å støtte opp hverandre når det er behov. Kort sagt: det motsatte av å sitte der foran PCen sin, løse oppgaver som kommer inn og si "nå er jeg ferdig med mitt", sier Tarjei, som en tid etter intervjuet har byttet oppgaver.

Sentralt i filosofien for utvikling av IT-løsninger i SPK, ligger prinsippet om å lære av hverandre og dele erfaringer – både internt i ulike områder og på tvers av områdene. Slik lager vi løsninger som alle er fornøyd med, fra løsningsarkitekter til sluttbrukere. Vi har ganske enkelt skjønt at det er først når en IT-løsning settes ut i livet vi finner ut om løsningen faktisk fungerer like godt i praksis som i teorien.

Tegner kartet på veien til mål

Vi snakker om endringer i pensjonsordningene for offentlige ansatte, et arbeid som drives frem av endringene i landets demografi og med det behovet for pensjonsreformer.Ordningene, kalt ny offentlig tjenestepensjon, betyr at det er kommet et nytt pensjonsregelverk for årskullene født i 1963 eller etter. Og når politikerne tar sine beslutninger, er det blant annet utviklerne hos Statens pensjonskasse som må gjøre om regelverket til praktiske IT-løsninger.

– Endringene blir minst like spennende som sist gang vi tok fatt på et gigantprosjekt, sier Arne Sæten, arkitekt for saksflytløsningen i SPK.

Han viser til prosjekt PERFORM, som varte i perioden 2008-2012 og som den gang var det største smidige utviklingsprosjektet i Norge.

– Vi lærte mye av dette prosjektet, og vi står svært godt rustet for å ta på oss denne nye utviklingsoppgaven, slår han fast.

Oppgaven betyr at flere områder i SPK samarbeider om et stort tillegg til dagens løsning for pensjonsberegning. Endringene i regelverket gjelder fra 2020, og første store frist blir dermed i det året. Vi må ha saksbehandlingssystemer som håndterer de nye reglene, men vi må også sørge for at våre kunder og medlemmer får mest mulig informasjon om hvordan egne valg og det nye regelverket påvirker deres fremtidige pensjon.

Slike utfordringer viser tydelig hvor fornuftig det er å lage og drifte egne IT-løsninger. De skal være i kontinuerlig forbedring, helt til den dagen behovet for den spesifikke IT-løsningen ikke er der lenger. I dag er SPK mer inspirert av startup-mentaliteten, med konsepter som Minimal Viable Product og videre utvikling av systemløsningene gjennom deres levetid.

– Vil automatisere flest mulig oppgaver

– Det kan være en utfordring å sette seg inn i det faglige, en må ha en god del funksjonell forståelse, sier Sæten om sin rolle i organisasjonen. Det er hans ansvar som løsningsarkitekt å designe en optimalisert saksflytløsning og sørge for at den fungerer best mulig.

– Vi jobber blant annet med å automatisere gangen i pensjoneringssaker. Og vi leverer de løsningsendringene som kreves så raskt som mulig, slik at vi fortløpende ser om endringene fungerer som tenkt.

For å lage de beste løsningene for både ansatte og kunder, har SPK valgt smidig metodikk, som sørger for god forståelse mellom fagområdene i bedriften og utviklerne. Samarbeidet på tvers av fagområder setter også fokus på intern læring i SPK, som er viktig når de skal gjøre store endringer på relativt kort tid.

Må snakke to fagspråk

Det er ikke alltid like lett for eksperter fra pensjonsfaget å tegne et nøyaktig bilde av hvordan løsningene skal se ut. Da er det opp til løsningsarkitektene å fylle inn de manglende bitene, og samle tråder for å komme opp med en god løsning for sluttbrukerne.

For å lykkes med den utfordringen, setter løsningsarkitektene seg ofte ned i små grupper, sammen med testere, utviklere og fagpersonalet for å gjennomgå forslag til løsninger.

– Så jobber vi oss gjennom en enkel og grei workshop, skisserer opp forslag på whiteboard og kommer frem til en løsning. Først på et overordnet nivå, så på et mer detaljert, avslutter Sæten.