Ofte stilte spørsmål
Her er en liste med spørsmål som ofte går igjen.
Hva skjer dersom virksomheten glemmer å rapportere endringer (hendelser) til SPK?
Det er fullt mulig å korrigere feil i ettertid. Hvis det ikke meldes noen endringer i løpet av en termin, faktureres kun ordinærpremie og administrasjonspremie. Vi fakturerer endringspremien ved første termin etter at endringene er rapportert inn.
Må virksomheten betale en endringspremie for endringer tilbake i tid?
Dere betaler endringspremie for endringer tilbake til 1.1.2022, men ikke tidligere enn det. Dersom en virksomhet rapporterer en høyere lønn gjeldene fra før 1.1.2022, vil ikke virksomheten måtte betale endringspremien som følge av lønnsøkningen. De vil imidlertid betale en høyere premie fra 1.1.2022 og fram til faktureringsdatoen.
Påvirker foreldrepermisjon og permisjon uten lønn pensjonspremien?
Lønn under foreldrepermisjon regnes som vanlig lønn og man tjener opp pensjonsrettigheter som om man var i jobb. Derfor beregner vi pensjonspremie som vanlig.
Permisjon uten lønn som gir opptjening av tjenestetid behandles på samme måte som foreldrepermisjon.
Ved permisjon uten lønn som ikke gir opptjening av tjenestetid har man ikke rett til pensjonsopptjening. De første to årene har man likevel rett til uførepensjon eller etterlattepensjon i permisjonstiden. Derfor fakturerer vi virksomheten en ordinærpremie som kun består av risikopremie.
Kommer SPK til å publisere fakturaunderlag på «Min virksomhet» som viser endringspremien for de ansatte?
For hver fakturautsendelse vil vi på denne siden legge ut et fakturaunderlag som viser samlet endringspremie for virksomheten, men ikke for hver ansatt. Fakturunderlaget vil blant annet vise pensjonskostnader ved endring i lønn, pensjonering og utsatt pensjonsuttak.
Hvilke leveranser kan virksomheten forvente i løpet av et år?
I februar publiserer vi oppdatert premieprognose for inneværende år. I juni publiserer vi premieprognoser for det påfølgende år. Vi publiserer dem som vanlig på «Min virksomhet». Første faktura sender vi ut i mars. De neste fakturaene kommer i mai, juli, september, november og desember.
Brev fra SPK i juni viste en forventet prosentsats på 11,5 prosent. Betyr dette at vi i internt budsjettarbeid kan trekke fra 2 prosent medlemsandel og bruke 9,5 prosent i budsjettarbeidet?
Ja. I juni mottok dere en premieprognose. Premiesatsen som ble oppgitt i prognosen inkluderer medlemsandelen på 2 prosent. Vi understreker at det er ulike premiesatser til hver og en virksomhet.
Kan dere si noe om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av forventet AFP-uttak?
Vi antar at alle medlemmer født i 1962 eller tidligere tar ut AFP fra de er 66 år. Dette blir forhåndsfinansiert gjennom løpende ordinærpremie. Hvis en ansatt tar ut AFP tidligere enn ved fylte 66 år, utløser dette en endringspremie. Hvis en ansatt ikke tar ut AFP, tilbakeføres for mye innbetalt premie. I premieprognosen er det i tillegg tatt hensyn til en forventet endringspremie basert på historisk uttak av AFP.
Medlemmer født i 1963 eller senere sparer til en livsvarig AFP i beholdning. Det er imidlertid usikkerhet rundt hvordan den nye AFP-ordningen blir, og det kan komme endringer som vil påvirke endelig utforming av AFP.
Endringspremie ved lønnsvekst kan bli dyrt for virksomheten, spesielt for ansatte med lang opptjeningstid. Er det smartere og totalt sett billigere for virksomheten å gi lønnstillegget et par år tidligere?
Store utslag på endringspremie ved lønnsvekst gjelder ansatte som er født i 1962 eller tidligere. Alderspensjonen til medlemmet beregnes ut fra sluttlønn. Premien som er tatt inn underveis skal dekke ytelsen medlemmet får. I årene etter lønnsveksten vil premien for den høyere lønnen også bli beregnet, men da i ordinær premie. For uføre- og etterlattepensjon får man en høyere ytelse hvis man har en høyere lønn, og derfor vil også denne premien være høyere. I teorien har det derfor liten betydning for alderspensjonspremien til medlemmer født i 1962 eller tidligere om lønnsveksten kommer tidlig eller sent i karrieren.
Ansatte født i 1963 eller senere vil tjene opp rett til alderspensjon basert på den til enhver tid gjeldene lønn.
Kan dere forklare på en enkel og forståelig måte hvorfor pensjonspremien kan variere mye fra år til år?
De virksomhetene som til og med 2021 har hatt en fast premiesats på 14 prosent har hatt en veldig stabil premie, og de vil framover kunne oppleve mer variasjon i premien fra år til år enn de har vært vant til.
De øvrige virksomhetene, som har hatt en årlig beregnet sats for en gruppe, har hatt premievariasjoner fra år til år som i hovedsak skyldes variasjon i forventet lønnsvekst. For eksempel var forventet lønnsvekst for 2021 lavere enn normalt (1,6 prosent), og derfor har det vært en lav premiesats i 2021 sammenlignet med tidligere år.
Forventet lønnsvekst for 2022 ligger på i overkant av 3 prosent. Dersom man skulle videreført fast premiesats også i 2022, ville premien blitt vesentlig høyere enn i 2021. De fleste virksomhetene får en lavere premie i 2022 enn i 2021, og dette skyldes overgangen til ny offentlig tjenestepensjon for medlemmer født i 1963 eller senere.
For de virksomhetene som opplever en økt premie fra 2021 til 2022 skyldes dette som oftest enten at virksomheten har mange ansatte med lavere aldersgrense enn den ordinære aldersgrensen eller at lønnsnivået i virksomheten er høyere enn snittet i staten for øvrig.
Etter hvert som ny offentlig tjenestepensjon fases inn, vil premievariasjonene fra år til år gradvis avta.
Angående det at virksomheten faktureres for 2/3 av 50 prosent ved uttak AFP: dere hadde talleksempel med en ansatt født 1962 eller tidligere med uttak av AFP ved 62 års alder så var beløpet 1,7 mill kr ved lønn på 600 000. Betyr dette at det virksomheten blir fakturert for er 2/3 av 50 prosent av dette beløpet?
Vi tar inn en sparepremie for AFP uttak for de født 1962 eller tidligere, slik at ett år med uttak allerede er finansiert. I vårt eksempel utgjør denne forhåndsfinansieringen 396 000 kroner. Dersom en ansatt som er født 1962 eller tidligere tar ut AFP ved 62 år med lønn 600 000,- og den ansatte har 30 år i 100 prosent stilling i SPK ordningen, blir premien 1 700 000 – 396 000 (forhåndsfinansiert) x 50 prosent x 2/3 del = 440 000,-
Talleksempelet finnes i presentasjonen som ble brukt i webinaret.
Vi presiserer at dette kun gjelder for statlige virksomheter.
Må virksomheten aktivt be SPK om å få oppgitt den estimerte prosentsatsen, eller vil vi få den automatisk? Når får vi denne?
Eksempelprosentsats for 2022 i presentasjonen ble oppgitt å være 12 prosent, det vil si uendret sammenliknet med hva vi har budsjettert med tidligere år. I forslag til statsbudsjett har vi fått en redusert bevilgning som skulle tilsi en gjennomsnittlig lavere prosentsats enn tidligere år.
Fra 2022 går vi fra en felles premiesats for grupper av statlige virksomheter til at hver enkelt virksomhet blir beregnet for seg, basert på de ansatte i virksomheten. Det betyr at virksomhetene ikke lenger får samme premiesats, men en individuelt beregnet premie. Premiesatsen på 12 prosent brukt i presentasjoen er altså kun et eksempel.
Vi publiserer et estimat på neste års premie, samt en estimert premiesats på «Min virksomhet», innen 1. juni hvert år.
Må virksomheten aktivt be SPK om å få oppgitt den estimerte prosentsatsen, eller vil vi få den automatisk? Når får vi denne?
Eksempelprosentsats for 2022 i presentasjonen ble oppgitt å være 12 prosent, det vil si uendret sammenliknet med hva vi har budsjettert med tidligere år. I forslag til statsbudsjett har vi fått en redusert bevilgning som skulle tilsi en gjennomsnittlig lavere prosentsats enn tidligere år.
Fra 2022 går vi fra en felles premiesats for grupper av statlige virksomheter til at hver enkelt virksomhet blir beregnet for seg, basert på de ansatte i virksomheten. Det betyr at virksomhetene ikke lenger får samme premiesats, men en individuelt beregnet premie. Premiesatsen på 12 prosent brukt i presentasjoen er altså kun et eksempel.
Vi publiserer et estimat på neste års premie, samt en estimert premiesats på «Min virksomhet», innen 1. juni hvert år.
Vil DFØ tilby budsjetteringsverktøy for beregning av pensjonskostnader for lønnsmassen, endringer av lønn og ved lønnsoppgjør etc?
Det har kommet flere ønsker om dette, men det er foreløpig ikke avklart hva SPK eller DFØ kan levere.
I eksemplet med endringspremie på kr 440 000 for ansatt som slutter ved fylte 62 år med lønn kr 600 000 (full opptjening). Det kommer ikke arbeidsgiveravgift i tillegg på endringspremien?
All premie unntatt medlemsandelen på 2 prosent er grunnlag for å betale arbeidsgiveravgift, også endringspremie.