Om premie og modernisert premiemodell

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse gir arbeidstakerne og deres etterlatte trygghet for framtiden både ved uførhet, når de velger å ta ut alderspensjon og ved dødsfall. Pensjonsordningen finansieres gjennom pensjonspremien som arbeidsgiverne betaler. Premie er altså prisen på pensjon og forsikringer. I tillegg betaler medlemmene en medlemsandel på to prosent av pensjonsgivende lønn.

Siden 2017 har det pågått et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse slik at medlemsvirksomhetene skal få bedre oversikt og styring over egne pensjonskostnader. Viktige grep har vært å synliggjøre pensjonskostnadene i regnskap og budsjetter, og å etablere en premiemodell som viser reelle pensjonskostnadene.    

Gradvis innføring i flere steg

1 300 virksomheter har sin pensjonsordning i SPK, og endringene innføres gradvis.

• Fra 2017 startet innføring av premie for medlemsvirksomheter i SPK som tidligere ikke betalte premie, men som fikk pensjonskostnadene dekket direkte av statskassa. Dette var hovedsakelig statlige virksomheter og noen frivillige organisasjoner.
• Fra 2022 starter innføring av hendelsesbasert premiemodell for alle medlemsvirksomheter.

Synliggjør statens pensjonskostnader i budsjett og regnskap

Lønn til ansatte er den største enkeltutgiften for virksomheter, og utgiftene til pensjon er en viktig del av arbeidskraftkostnaden. og er dermed viktig for å få et riktig bilde av prisen på arbeidskraft.

Går vi tilbake til 2016 var det ikke slik for de fleste statlige virksomheter. Premiemodellen i SPK den gang delte virksomhetene inn i tre kategorier; premiebetalende, delvis premiebetalende og ikke-betalende. Gruppen ikke-betalende var hovedsakelig statlige virksomheter som fikk pensjonskostnadene dekket gjennom direkte overføringer til SPK over statsbudsjettet.

Fordi pensjonskostnader ikke var en del av verken budsjett eller regnskap, var det vanskelig for arbeidsgiverne å ha føling med de reelle pensjonskostnadene,

Det var derfor et svært viktig stortingsvedtak som førte til at virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie over eget budsjett, nå gjør nettopp det. De får dermed en reell innsikt i hva som påvirker pensjonskostnader, og ansvar for hva for eksempel en lønnsøkning innebærer av økte pensjonsutgifter.

Ny premiemodell følger bransjestandard

Ulike virksomheter tilknyttet SPK har hatt ulike premieoppfølging. Med modernisert premiemodell innføres en hendelsesbasert pensjonspremie for alle.  

At premien er hendelsesbasert, betyr at den tar løpende hensyn til faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at premiereserven (nåverdien av alle opptjente forventede fremtidige pensjonsutbetalinger) for medlemmets opptjening er à jour til enhver tid.

Eksempler på hendelser som påvirker premien er opptjening i ordningen, lønnsendringer, endringer i stillingsstørrelse og pensjonsuttak. Med ny premiemodell beregner vi kostnadene ved slike hendelser når de skjer. Ved lønnsoppgjøret, eller når et medlem tar ut pensjon, vil neste premiefaktura ta høyde for det.

De fleste får premien beregnet ut fra den enkelte virksomhets bestand og forhold (virksomhetspesifikk premie), og ikke for grupper av virksomheter samlet (premiefellesskap). Hver enkelt arbeidsgiver betaler dermed for egne pensjonskostnader.

Medlemsandelen på to prosent av lønnsgrunnlaget forblir uendret.

Modellen er tilnærmet lik hvordan premien beregnes ellers i bransjen. Den gir et riktigere bilde av pensjonskostnadene til enhver tid, og noe større mulighet for virksomhetene til å påvirke sine egne kostnader.  

For arbeidsgivere vil god seniorpolitikk som gjør at arbeidsgivere står lenger i jobb, ha direkte positive konsekvenser for pensjonskostnadene.

Innføring av en hendelsesbasert premiemodell skjer gradvis. Fra og med 2022 vil alle statlige virksomheter få hendelsesbasert premie. Øvrige medlemsvirksomheter vil få dette innført fra og med 2023.

Nye regler for offentlig tjenestepensjon gir de fleste lavere premie  

Uavhengig av premiemodell vil premien fra og med 2022 ta høyde for nye regler for offentlig tjenestepensjon. Det vil gi redusert premie for gruppen av ansatte som er født i 1963 og senere, og de fleste virksomheter vil dermed få lavere premienivå enn tidligere. Det at vi går fra en sluttlønnsbasert ordning i offentlig sektor (bruttoordning for årskullene født 1962 og tidligere) til en beholdningsbasert ordning (for årskullene født 1963 og senere) vil føre til mindre svingninger i premien.