Fakta om kompensasjonsordningen for veteraner

Norske soldater har bidratt i internasjonale operasjoner siden 1947, blant annet i Tyskland, Korea, Midtøsten, Afrika, Balkan, Gulfstatene, Afghanistan og Libya. Ofte blir betegnelsen «veteran» brukt om disse soldatene. Veteraner som deltar i internasjonale operasjoner, kan bli rammet av både fysiske skader og psykiske lidelser som følge av tjenestegjøring under krevende forhold.

Yrkesskadeforsikringsloven for statsansatte dekker plutselige og uforutsette hendelser, men ikke belastningsskader over tid. Fysiske skader er ofte synlige og inntreffer umiddelbart, mens psykiske skader kan utvikle seg over tid og først komme til overflaten mange år etter at tjenesten er avsluttet.

Stadig bedre ordninger for veteranene

Regelverket ga i lengre tid kun begrensede løsninger til veteraner med psykiske skader. I 2004 kom en egen forskrift i forsvarsloven som ga rett til såkalt billighetserstatning for veteraner. I desember 2009 vedtok Stortinget «Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner» - som regel kalt kompensasjonsordningen.

Kompensasjonsordningen gjelder for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner i perioden 1978-2009 og det er Statens pensjonskasse som forvalter ordningen på vegne av Forsvarsdepartementet.

Etter 2009 er det forsvarsloven som bestemmer hvilke kriterier som skal gi rett til kompensasjon inntil 65 G. G er folketrygdens grunnbeløp. Den er kr 118 620 i 2023.

I 2012 fikk vi en utvidelse av ordningen. Følgende gjelder i dag:

• kompensasjonsordningen del 1, som gir inntil 35 G i erstatning (ca 4,1 millioner kroner per 2023)
• kompensasjonsordningen del 2, som gir inntil 65 G i erstatning (ca 7,7 millioner kroner i 2023)

Kompensasjonsordningen del 1 omtales som 35G-ordningen, mens del 2 kalles 65G-ordningen. De to ordningene har ulike krav til bevis. 65G-ordningen har strengere beviskrav enn 35G.

Utbetalinger og status

Tallene er oppdatert 1. januar 2024.

Kompensasjonsordningen

• 39 000 har deltatt i internasjonale operasjoner siden 1978
• Omkring 2 prosent av veteranene har søkt om kompensasjon
• 1,8 milliarder kroner er utbetalt (per januar 2024)

Prosentvise avslag, innvilgelser og henleggelser

Status for begge kompensasjonsordningene fra 2010 til 2023:

• 40 prosent av søkerne har fått innvilget erstatning på til sammen 1,8 milliarder kroner
• 27 prosent av søkerne har fått avslag. Noen av sakene er senere gjenåpnet. 
• 17 prosent av søkerne har blitt kategorisert som henlagt – fordi søknaden er trukket eller fordi søkeren har valgt å ikke svare på oppfølging eller henvendelser

Statistikk: Søknader til kompensasjonsordningen for veteraner

Forklaring til tabellen:

Tallene i tabellen angir totalt antall søkere innen utgangen av året. Status i kolonnene kan endre seg fra et år til et annet, for eksempel hvis en sak er henlagt, blir gjenåpnet og deretter enten avslått eller innvilget. Status "under arbeid" omfatter kun saker som ikke er behandlet ennå.  

Sist oppdatert per 1. januar 2024

Billighetserstatning

Flesteparten av de som får utbetaling etter kompensasjonsordningene, har først fått innvilget billighetserstatning. Det er økonomisk kompensasjon for påført psykisk belastningsskade for den som ikke er helt eller delvis ervervsmessig ufør. 

Vi vurderer automatisk om søkere, uansett ordning, har rett til billighetserstatning. Per 1. januar 2023 har 90,5 prosent av søkerne fått innvilget billighetserstatning.

Maksimal erstatning etter billighetserstatningsordningen er 6 G (cirka 710 000 kroner i 2023) ved 54 prosent varig medisinsk invaliditet. Hvis en søker senere får innvilget kompensasjon (65G eller 35G), vil utbetalt billighetserstatning bli trukket fra kompensasjonsbeløpet.

Veteraner kan ha rett til yrkesskadeerstatning fra NAV

Veteraner kan også søke om yrkesskadeerstatning fra NAV. Folketrygdloven har en særskilt bestemmelse om militærpersoner, som ikke finnes i den generelle yrkesskadeforsikringsloven.

Veteraner kan derfor ha krav på uføretrygd fra Nav og fra ordningene vi i SPK administrerer på vegne av Forsvarsdepartementet.

Tidkrevende og utfordrende saker

En undersøkelse blant norske veteraner i «United Nations Interim Force in Lebanon» (UNIFIL) fra 2016 viser at veteranene generelt sett har færre psykiske plager enn den øvrige befolkningen. Undersøkelsen viste derimot at de har noe høyere forekomst av belastningsrelaterte lidelser som posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og angst.

Målet med spesialordningene for veteranene er at de som har fått psykiske skader skal få en utbetaling som står til skadens omfang.

Det er krevende saker, blant annet fordi det kan være vanskelig å fastslå om dårlig psykisk helse skyldes belastning under tjeneste eller andre omstendigheter i livet. Sakene krever lang og grundig behandling og mange parter er involverte. Vi bruker normalt 12-18 måneder for å behandle en sak, mens enkelte saker tar lenger tid.

Vi er i jevnlig dialog med Forsvarsdepartementet og veteranorganisasjonene for å gjøre søknadsprosessen enklest mulig for de som søker, og for å sikre at saksbehandlerne våre tolker regelverket i tråd med politikernes intensjoner.

Veteranene har egen klagenemnd

Vedtakene som treffes etter billighetserstatningsordningen og kompensasjonsordningene kan klages inn for en særskilt og uavhengig klagenemnd. Nemnda tar stilling til om våre vedtak skal opprettholdes, endres eller sendes tilbake til SPK for ny behandling. For tiden bruker klagenemnda rundt to år på å behandle en klagesak.

Siden 2010 har klagenemnda behandlet cirka 260 saker. Av disse har 45 prosent av klagerne fått medhold. De siste årene har færre veteraner fått medhold i nemnda enn tidligere. En av årsakene til dette er at det er vanskeligere å få kompensasjon etter 65G-ordningen, som har strengere krav til bevis enn 35G-ordningen.

De som har tjenestegjort etter 2020, hadde tidligere ikke klagemulighet på vedtakene som ble gjort etter forsvarsloven. Fra 1. juli 2021 kan denne gruppen også klage inn saker til nemnda.

Behandling for domstolene

Den som klager på et avslag fra oss og som senere også får avslag i klagenemda, kan bringe saken inn for domstolene. Statistikken viser at domstolene har opprettholdt klagenemndas avgjørelser i de fleste sakene, men at enkelte veteraner har vunnet frem.

Tidslinje – oversikt over de største norske bidragene i internasjonale operasjoner og utviklingen av det erstatningsrettslige vernet

• 1945: Andre verdenskrig slutter
• 1946: Lov om krigspensjonering for militærpersoner
• 1947-1953: Tysklandsbrigaden, ca.50 000 nordmenn i tjeneste
• 1956-1967: Midtøsten, ca. 11 000 nordmenn i tjeneste
• 1978-1999: Libanon, ca. 34 000 nordmenn i tjeneste
• 1997: Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 13-8 yrkesskadedekning for militærpersoner
• 2000: Protokoll av 16. mai 2000 – Vedrørende forsikringer ved tjeneste i internasjonale operasjoner (videreført i ny avtale datert 15.november 2017)
• 1992-2015: Balkan, ca. 16 000 nordmenn i tjeneste
• 2001-2014: Afghanistan, ca. 9 000 norsk i tjeneste
• 2004: Forskrift om psykiske belastningsskader nr. 1563 (opphevet 2017)
• 2010: Lov om forsvarspersonell § 12 b. Objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner (opphevet 2017)
• 2010: Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner nr. 1768, Del 1 (35G-ordningen)
• 2012: Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner nr. 1768, Del 2 (65G-ordningen)
• 2017: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven)
• 2017: Forskrift om tjeneste for militært tilsatte og for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater nr.997 (forsvarstilsatteforskriften)