Staten anker dom til Høyesterett om vakt- og fartøytillegg i Forsvaret
Det er viktig for oss i Statens pensjonskasse at ansatte i Forsvaret får pensjonen de har krav på. Da kan det ikke være tvil om hvordan vi skal tolke regelverket. Lagmannsrettens dom gjør det vanskelig å vurdere hva som skal være pensjonsgivende inntekt utover fast lønn. En slik usikkerhet er ingen tjent med, og derfor anker vi dommen til Høyesterett.
To forsvarsansatte har gått til sak mot staten for å få vakt- og fartøytillegg medregnet i pensjonsgrunnlaget for alderspensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Saken har vært behandlet i Trygderetten og deretter i Gulating lagmannsrett, som har kommet til forskjellig konklusjoner.
– I henhold til avtale om arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret (ATF) er tilleggene er kompensasjon for overtid. Overtid er ikke pensjonsgivende inntekt etter lov om Statens pensjonskasse. Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at fartøy- og vakttillegg skal anses som faste pensjonsgivende tillegg. Her er lagmannsretten og vi uenige, sier Rune H. Kristoffersen, juridisk direktør i SPK.
Pensjonsgivende inntekt etter loven
Det er definert i lovverket (lov om Statens pensjonskasse § 11) hvilken inntekt som gir pensjonsopptjening. Fast arbeidsinntekt er pensjonsgivende. Tillegg kan inngå i pensjonsgrunnlaget under visse forutsetninger, men overtid er ikke pensjonsgivende i Statens pensjonskasse.
Avtalen om arbeidstidbestemmelser definerer hvordan Forsvaret kompenserer sine ansatte for arbeid utover ordinær arbeidstid. Fartøy- og vakttillegg, som er en del av denne avtalen, gjelder ved arbeid utover ordinær arbeidstid og honoreres med lønn og tid til avspasering.
– Arbeidsgiver rapporterer ikke vakt- og fartøytillegg som pensjonsgivende inntekt til oss. Forsvaret har heller ikke betalt pensjonspremie og de ansatte er ikke trukket to prosent medlemsinnskudd til SPK av tilleggene, sier Kristoffersen. Med andre ord er tilleggene ikke behandlet som pensjonsgivende i årenes løp.
Lagmannsrettens dom blir for generell
– Vi mener dommen er for generell og bygger på feil rettslig grunnlag. Det er viktig å skille mellom pensjonsgivende inntekt i folketrygden, pensjonsgrunnlag i privat sektor og hva som er pensjonsgivende etter lov om Statens pensjonskasse. Dommen bygger i stor grad på en tidligere høyesterettsdom om forståelse av lov om foretakspensjon, som gjelder for privat sektor. I tillegg definerer ikke dommen skillet mellom hva som er pensjonsgivende inntekt i SPK og hva som faller utenfor. Alt dette skaper uklarhet i hvordan vi skal tolke regelverket, og hvordan vi beregner riktig pensjon til medlemmene og riktig premie til arbeidsgiver. Derfor mener vi Høyesterett bør avgjøre saken, avslutter Rune H. Kristoffersen.
Det er regjeringsadvokaten som fører saken på vegne av staten.