Eksempler

For ansatte som er født i 1962 eller tidligere er det to hendelser som påvirker fakturaen mer enn andre: 

Lønnsøkninger og tidlig uttak av AFP (mellom 62-66 år).

1. Lønnsøkninger

For ansatte født 1962 eller tidligere er alderspensjonen sluttlønnsbasert. Det betyr at den ansatte for skal ha cirka 66 prosent av sluttlønn til sammen fra SPK og  folketrygden (NAV). Hva den ansatte får, avhenger av lønn, opptjeningstid, levealdersjustering og stillingsprosent i opptjeningstiden. 

Hvor stort beløpet blir avhenger av en rekke faktorer, blant annet størrelsen på lønnsøkningen, lønnsnivå, opptjeningstid i offentlig sektor, stillingsprosent, samt G-reguleringen (økning i grunnbeløpet i folketrygden).

Eksempel 1 a: 

Kvinne født i 1962, 30 år i 100 prosent stilling, får ny stilling og går opp fem lønnstrinn:  

Fra 604 700 til 665 700 kroner, som betyr en lønnsøkning på 61 000 kr. 

I dette tilfellet mangler det en reserve 30 år tilbake i tid, og engangskostnaden blir på cirka 386 000 kroner

Eksempel 1 b: 

Kvinne født i 1962, 30 år i 100 prosent stilling og lønn på 767 000 kroner – i mai øker folketrygdens grunnbeløp (G) fra 118 620 til 124 028 kroner. Fordi medlemmet er født før 1963 så blir alderspensjonen hennes samordnet med folketrygden. Økning i G medfører at andelen fra folketrygden blir større.

I dette tilfellet vil reserven bli redusert med 188 000 kroner. Dette er fordi andelen pensjon medlemmet får fra SPK blir mindre og det betyr lavere premie for arbeidsgiver.

Eksempel 2:

Mann født i 1962, 30 år i 100 prosent stilling og får 2 prosent i generell lønnsøkning, som følge av lønnsoppgjøret. 

G-veksten var på 5 prosent i dette tilfellet. Det betyr i realiteten en nedgang i lønn.

Vedkommende vil få en større andel pensjon fra folketrygden (NAV) og en mindre andel av sin pensjon fra SPK. Det betyr at SPK skal ha mindre i premie, og da har vi fått for mye reserve i 30 år.  

I dette tilfelle blir arbeidsgiver kreditert premie på -46 600 kroner.

Figuren under viser endringspremie gitt ulikt prosent lønnvekst og lønn før endring.

Forutsetninger :

• G-vekst er satt til 4,5 prosent for alle variantene
• Født år 1962 i 100 prosent stilling og får full opptjening, alder ved beregning 62 år, premien utgjør et snitt av kvinner og menn

Figuren viser avvikende lønnsvekst og endringspremie.

Utgangspunkt for premie:

• Premie for alderspensjon fra 67 år, født i 1962 i 100 prosent stilling og får full opptjening. Alder ved beregning 62 år.
• G-vekst er satt til 4,5 prosent for alle de ulike variantene.
• Premien utgjør et snitt av kvinner og menn.

	Prognose-vekst 2,8 %	Prognose-vekst 3,8 %	Prognose-vekst 4,8 %	Prognose-vekst 5,8 %	Prognose-vekst 6,8 %
Lønn og lønnsvekst	- 2 %-poeng	- 1 %-poeng	4,80 %	+ 1 %-poeng	+ 2 %-poeng
400 000	17 000	23 000	30 000	37 000	44 000
500 000	22 000	31 000	40 000	48 000	57 000
600 000	27 000	38 000	49 000	60 000	71 000
700 000	38 000	54 000	69 000	84 000	99 000
800 000	59 000	82 000	106 000	129 000	153 000
900 000	80 000	111 000	143 000	175 000	207 000
1 000 000	100 000	140 000	181 000	221 000	261 000
1 100 000	121 000	169 000	218 000	266 000	315 000
1 200 000	142 000	198 000	255 000	312 000	368 000
1 300 000	162 000	227 000	292 000	357 000	422 000
1 400 000	183 000	256 000	329 000	402 000	476 000

Hvorfor blir engangspremien så høy?

Årsaken er at vi mangler premie for ny lønn tilbake til ansattdato.

Figuren under illustrerer hendelsen.

Blått felt viser premien sammenliknet med dagens lønn. Lyseblått felt viser premieøkningen fremover i tid. Rødt felt illustrerer premien som mangler tilbake i tid. Det er den manglende premien (reserve) tilbake i tid, som er engangspremien virksomheten må betale.

2. Uttak av AFP mellom 62-66 år

Vi tar inn en sparepremie i den ordinære premien for alle ansatte i denne aldersgruppen, som om de tar ut AFP i ett år – fra 66 år. (Statistisk sett er dette snittet for alle uttak av AFP i SPK). Ved uttak av AFP det siste året, blir det derfor ingen ekstra fakturering, fordi premien allerede er spart opp.

Ved uttak av AFP tidligere enn 66 år, vil vi fakturere full kostnad for AFP som et engangsbeløp, men vi trekker fra det som er spart opp fra 66 år. Dersom den ansatte står i stilling frem til 67 år, vil vi på samme måte kreditere premien som er spart opp fra 66 år.

De tre første årene (mellom 62-65 år) får den ansatte en folketrygdberegnet AFP. De to siste årene (Mellom 65-67 år) får den ansatte den beregningen som gir best resultat av folketrygdberegnet eller SPK beregnet AFP. Mangler man opptjening i folketrygden og/eller i SPK, vil engangsbeløpet bli mindre.

Forutsetningen i eksemplene under er at den ansatte på uttakstidspunkt for AFP har full opptjening i folketrygden og i SPK.

Eksempel 1:

En person tar ut AFP fra 62 år.

Inntekt på 600 000 kroner.

Den totale kostnaden for 5 år er i dette tilfellet: 1 715 542 kroner

- Beløp som er spart opp for det siste året: 396 000 kroner

Engangsbeløp å betale: 1 320 542 kroner

Eksempel 2:

Samme person som over står i jobb frem til aldersgrensen på 67 år.

Beløpet på 396 000 kroner som er spart opp, krediteres på første faktura etter at vedkommende har fylt 66 år.

Eksempler på endringspremie som faktureres for hvert år

Tabellen under viser endringspremie som faktureres mellom 62-67 år. 

Forutsetter full opptjening i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Mange har full opptjening i folketrygden, men færre har full opptjening i offentlig tjenestepensjon. I så fall blir endringspremien lavere.

Lønn	Uttak 62 år	Uttak 63 år	Uttak 64 år	Uttak 65 år	Ikke AFP-uttak
400 000	967 000	733 000	264 000	0	264 000
500 000	1 163 000	885 000	330 000	0	330 000
600 000	1 320 000	1 012 000	396 000	0	396 000
700 000	1 456 000	1 125 000	462 000	0	462 000