Utbetaling av uførepensjon

Har du arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, eller offentlig AFP før du har fylt 65 år, utgjør uførepensjonen fra Statens pensjonskasse (SPK) summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G)Grunnbeløp (G)Grunnbeløpet i folketrygda, som vi ofte kallar G, blir justert ein gong i året og er 124 028 kroner per 01.05.2024.Mer om Grunnbeløp (G) (men likevel begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget)
• 3 prosent av pensjonsgrunnlagetPensjonsgrunnlagPensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå.Mer om Pensjonsgrunnlag opp til 6 G
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G.

I noen tilfeller beregner vi uførepensjonen på denne måten selv om du ikke har arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller offentlig AFP før fylte 65 år.

Hvis du er mindre enn 50 prosent ufør og ikke har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, eller offentlig AFP før fylte 65 år, består uførepensjonen fra SPK av summen av 

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) (men likevel begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget)
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G

Uførepensjonen reduseres dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon.

Hvis du ønsker å se beregningen av pensjonen din, kan du logge inn på Min side.

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den lønnen, det vil si fast årslønn og eventuelle pensjonsgivende tillegg, som du har når du blir ufør. Lønn inntil 12 G inngår i pensjonsgrunnlaget. Om du har jobbet heltid eller deltid, er også med på å avgjøre størrelsen på pensjonsgrunnlaget.

Opptjeningstid

OpptjeningstidenOpptening / opptjening / tenestetid / tjenestetidDen tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar blir kalla oppteningstid eller tenestetid.Mer om Opptening / opptjening / tenestetid / tjenestetid er den tiden du har vært medlem av SPK eller annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattet av overføringsavtalenOverføringsavtalenHar du vore medlem av fleire offentlege tenestepensjonsordningar, vil den norske overføringsavtalen sikre at dei ulike periodane blir slått saman.Mer om Overføringsavtalen. Full opptjeningstid er 30 år. Hvis opptjeningstiden er kortere, blir pensjonen forholdsmessig redusert. Hvis du har sluttet i stilling før du har rett til pensjon, utgjør full opptjeningstid mellom 30 og 40 år. 

Når vi beregner uførepensjon, legger vi til den tiden du ville ha fått om du hadde fortsatt i stilling fram til aldersgrensen, eller senest til 67 år. Dette gjelder ikke hvis du slutter i stilling før du har rett til pensjon.

Uføregrad

Uføregraden viser hvor stor del av inntektsevnenInntektsevneMed inntektsevne meiner vi evna til å utføre inntektsgivande arbeid. Uttrykket blir brukt når vi skal berekne uføregrad ved uførepensjon. som er tapt på grunn av sykdom eller skade. Vi beregner uføregraden ved å sammenligne inntektsevnen din før du ble ufør med inntektsevnen etter at du ble ufør. Minste uføregrad er 20 prosent. 

Barnetillegg

For hvert barn under 18 år som du forsørger, får du et barnetilleggBarnetilleggDersom du som pensjonist forsørgjer barn under 18 år, kan du ha krav på tillegg i pensjonsutbetalinga.Mer om Barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Du kan få barnetillegg for inntil 3 barn.

Barnetillegget reduseres dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon.

Inntekt, inntektsgrense og utbetalingsgrad

Du kan kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt uten at uføregraden blir endret. Når uførepensjonen din starter, fastsetter vi en inntektsgrenseInntektsgrense Inntektsgrensen er den årlige inntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert.Mer om Inntektsgrense . Tjener du mer enn inntektsgrensen, skal uførepensjonen din reduseres som følge av inntekten. Vi beregner da en utbetalingsgrad – graden pensjonen utbetales med – som vil være lavere enn uføregraden.

Dersom inntekten din overstiger 80 prosent av samlet inntekt før du ble ufør, skal ikke uførepensjonen utbetales dette året.

Det er viktig du melder inntektsendringer på Min side hver gang inntekten endrer seg.

Justering av uførepensjon

Hvis uførepensjonen blir endret fordi du har meldt høyere eller lavere inntekt, og inntekten er meldt i ettertid, skal uførepensjonen som du mottar resten av året, justeres fordi du har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon. Når vi justerer uførepensjonen, tar vi hensyn til hva som har vært utbetalt tidligere i kalenderåret, slik at uførepensjon for hele året blir riktig beregnet ut fra årsinntekten du har meldt inn. 

Hvis utbetalingen av uførepensjon stanses, opphører også eventuelle justeringer. Eventuelle justeringer som gjenstår, blir da behandlet i etteroppgjøret.

Uførepensjonen skal tilpasses arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og offentlig AFP

Vi skal endre uførepensjonen hvis NAV innvilger deg arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det samme gjelder hvis du får offentlig AFP før du fyller 65 år. Uførepensjonen skal også endres hvis ytelsene fra NAV opphører.

Du må si fra til oss hvis du blir innvilget arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller AFP. Dette er viktig fordi vi skal redusere uførepensjonen din fra det samme tidspunktet som du får de nevnte ytelsene. Hvis du får utbetalt for mye fra oss fordi pensjonen ikke er redusert fra samme tidspunkt, må du betale tilbake. 

Uførepensjonen skal samordnes med samordningspliktige ytelser

Vi skal samordneSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar. Mer om Samordning uførepensjonen dersom du har eller får samordningspliktige ytelser fra folketrygden eller andre offentlige pensjonsordninger. For eksempel skal uførepensjon fra SPK som er beregnet som summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G)
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G

samordnes med følgende ytelser fra folketrygden:

• omstillingsstønad
• gjenlevendepensjon
• stønad til enslig mor eller far
• personskadetrygd

Du må si fra til oss hvis du får en av disse ytelsene fra NAV, eller hvis du får pensjon fra andre offentlige pensjonsordninger. Dette er viktig fordi vi skal redusere uførepensjonen din fra det samme tidspunktet som du får disse ytelsene. Hvis du får utbetalt for mye fra oss fordi pensjonen ikke er redusert fra samme tidspunkt, må du betale tilbake. 

Tillegg til uførepensjon

Hvis du fikk uførepensjon fra SPK før 2015, kan du i noen tilfeller få utbetalt et tillegg til uførepensjonen når du får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden.

Etteroppgjør

Uførepensjonen som du får, er basert på hvor mye du – eller arbeidsgiveren din – har oppgitt til oss at du skal tjene. Når skattoppgjøret er klart, får vi opplysninger fra Skatteetaten om hva du faktisk tjente året før. I etteroppgjøretEtteroppgjer for uførepensjon / etteroppgjørDersom inntekta som blei brukt ved berekning av uførepensjon, avvik frå inntektsopplysingane frå skatteoppgjeret, vil det bli eit etteroppgjer.Mer om Etteroppgjer for uførepensjon / etteroppgjør undersøker vi om du fikk utbetalt riktig pensjon ut fra inntekten som skatteoppgjøret viser at du hadde. Har du fått for mye utbetalt uførepensjon, vil du få et krav om å betale tilbake. Har du fått for lite utbetalt, får du etterbetalt pensjon. 

Regulering av pensjon

Pensjonen din blir regulertReguleringPensjonsrettane dine blir regulerte kvart år slik at dei opprettheld verdien over tid. Reguleringen tar utgangspunkt i eit snitt av løns- og prisveksten i samfunnet.Mer om Regulering årlig. Uførepensjon blir regulert i samsvar med den alminnelige lønnsveksten.

Får du to eller flere utbetalingsbrev?

Har du for eksempel både uførepensjon og ektefellepensjon fra SPK, vil du motta to utbetalingsbrev. Samlet pensjon fra SPK er summen av pensjonene i de to brevene.

Utbetaling 

Pensjonen fra SPK utbetales månedlig fra NAV sammen med eventuelle ytelser fra folketrygden. NAV informerer om forhold som gjelder selve utbetalingen – for eksempel skatt. Du kan lese mer på www.nav.no.