Slik beregnes alderspensjon for tidligere medlemmer

Reglene er forskjellige for personer født i 1962 eller tidligere, og for de født i 1963 og senere. Det er også forskjeller på pensjonsopptjening før og etter 2020. Les mer om forskjellene under.

Født 1962 eller tidligere 

Alderspensjon beregnes ut fra pensjonsgrunnlagetPensjonsgrunnlagPensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå.Mer om Pensjonsgrunnlag og opptjeningstidenOpptening / opptjening / tenestetid / tjenestetidDen tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar blir kalla oppteningstid eller tenestetid.Mer om Opptening / opptjening / tenestetid / tjenestetid (medlemstid) på  tidspunktet du ble utmeldt. I utgangspunktet beregnes pensjonen til 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som deretter reduseres i forhold til manglende opptjeningstid, og som så samordnes med folketrygden.

Når du slutter i offentlig sektor før pensjonsalder og meldes ut av pensjonsordningen, endres kravet til hva som er full opptjening.

For tidligere medlemmer vil full opptjeningstid være tiden fra du første gang ble medlem i tjenestepensjonsordningen, og fram til aldersgrensen. For majoriteten av stillingene i staten er aldersgrensen 70 år. For de fleste tidligere medlemmer vil full opptjeningstid være 40 år, men den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes lavere enn 30 år.

Eksempel

Du blir ansatt som 28-åring i statlig sektor, med aldersgrense 70 år. Du går over i stilling i privat sektor når du er 38 år, etter 10 år i SPK. Da kunne du oppnådd 42 år opptjeningstid i SPK, fra du ble innmeldt som 28-åring til aldersgrense 70 år (70 år - 28 år = 42 år). Fordi opptjeningstiden ikke kan settes høyere enn 40, vil 40 år være full opptjeningstid. Pensjonen avkortes dersom tiden er kortere enn 40 år, og i dette tilfellet ville du fått 10/40 pensjon.

Når alderspensjonen er beregnet, gjør vi fradrag for samordningSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar. Mer om Samordning med ytelser fra folketrygden. Både pensjonen og samordningsfradragene levealdersjusteresLevealdersjusteringPensjonen du har tent opp skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Dette blir kalla levealdersjustering. Så lenge levealderen aukar, må kvart årskull jobbe lenger enn det førre for å oppnå same pensjon.Mer om Levealdersjustering. Dette betyr at de deles på en faktor som ditt årskull har blitt tildelt av Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Født 1963 eller senere 

Pensjon opptjent før og etter 2020 beregnes på to forskjellige måter. Dersom du har opptjening både før og etter 2020, får du en alderspensjon for opptjening før 2020 og en for opptjening fra og med 2020. 

Alderspensjon opptjent før 2020: Pensjonen beregnes ut fra pensjonsgrunnlagetPensjonsgrunnlagPensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå.Mer om Pensjonsgrunnlag og opptjeningstidenOpptening / opptjening / tenestetid / tjenestetidDen tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar blir kalla oppteningstid eller tenestetid.Mer om Opptening / opptjening / tenestetid / tjenestetid (medlemstid) på tidspunktet du ble utmeldt. Full opptjeningstid for tidligere medlemmer er antall år du kunne fått som medlem, fra første innmeldingsdato og fram til aldersgrensen for stillingen, men minimum 30 år og full opptjeningstid 40 år. Se beskrivelse i eksempelet lenger opp på siden. Når alderspensjonen er beregnet, gjør vi fradrag for samordningSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar. Mer om Samordning med ytelser fra folketrygden. 

Alderspensjon fra og med 2020: Pensjonen tjenes opp ved at det settes av midler i en pensjonsbeholdning. Alle år med medlemskap i SPK fra 2020 og fram til 75 år gir opptjening. Pensjonen beregnes på samme måte for tidligere medlem som for de som er medlem på pensjoneringstidspunktet. Denne pensjonen skal ikke samordnes med alderspensjon fra folketrygden (NAV).

Pensjonen beregnes ved at din pensjonsbeholdning på pensjoneringstidspunktet levealdersjusteresLevealdersjusteringPensjonen du har tent opp skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Dette blir kalla levealdersjustering. Så lenge levealderen aukar, må kvart årskull jobbe lenger enn det førre for å oppnå same pensjon.Mer om Levealdersjustering. Dette betyr at den deles på en faktor som ditt årskull har blitt tildelt av Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Eksempel på pensjonsberegning for pensjon opptjent fra og med 2020: 

Ved pensjoneringstidspunktet har du opparbeidet deg en pensjonsbeholdning på 3 millioner kroner. Du er født i 1977. Hvis du tar ut pensjonen ved fylte 67 år vil du få en faktor for levealdersjustering på 18,15. Tar du ut 100 prosent pensjon blir årlig utbetaling 3 millioner kroner delt på 18,15 = 165 289 kroner i årlig tjenestepensjon. Pensjon fra Folketrygden kommer da i tillegg uten samordning.

Dette skjer etter pensjonsberegningen

Når pensjonen er beregnet i Statens pensjonskasse og eventuell samordning er trukket fra, sender vi pensjonen din til NAV. NAV trekker skatt og utbetaler pensjonen til deg.